Aron er med på det norske kokkelandslaget og har nylig kommet tilbake fra Tyskland med et OL-gull i lomma. Her var 28 land samlet for å konkurrere i kokkekunst. Han mener nye og innovative retter kombinert med gamle teknikker og smakskombinasjoner bidro til at det norske laget gikk helt til topps.
.
- Vi lagde veldig norsk mat. Vi benyttet for eksempel skrei, Sterling kveite og norsk kalv. Vi ønsket å få frem de beste råvarene Norge har å by på, sier Aron.
Mesterskapet IKA Culinary Olympics regnes for å være den største konkurransen i kokkesammenheng. I år er det 25. gang det prestisjefylte mesterskapet arrangeres, og sist gang Norge vant var i 2008. Kokkelandslaget leverte knallsterkt hele veien, men Aron tror at en innovativ dessert var det som overbeviste dommerne til slutt.
Aron, som til vanlig jobber på restauranten Vaaghals i Oslo, sier at mye av poenget med denne typen konkurranser er å fremme Norge som matnasjon. Hvis du ønsker å gjenskape noe av kokkelandslagets suksess i kantinen, har Aron følgende råd: Skap blest og identitet rundt maten!
- Begynn med å bruke gode, norske råvarer og gjør gjestene dine oppmerksomme på det. Har du spisskål fra Toten, er det garantert at kantinegjestene fra Toten kommer til å digge den kålen. Hvis du bruker matvarer fra bestemte plasser i Norge, vil gjester som kommer fra disse stedene bli veldig stolte.
1. Hva liker du best med jobben din?
Maten er jo det aller kjekkeste. Det er jo fantastisk å få lov til å utfolde seg og gjøre det en virkelig elsker. Dernest setter jeg utrolig pris på det samholdet man får i kjøkkenet. Man blir veldig godt kjent med de rundt seg, og man blir et lag. Jeg liker veldig godt den følelsen at vi som lag bidrar til et godt produkt. Teamfølelse er veldig kjekt å få være en del av.
2. Hva er den største utfordringen du står ovenfor på jobben?
Det må være at jeg ofte har ansvar for veldig mange personer på min jobb. Det er ikke alltid jeg klarer å se hver enkelt like godt som jeg ønsker. Jeg kan være faglig forberedt på å takle det meste, men når det gjelder personlige ting er det ikke alle ting man kan forberede. Hvis det er noen som sliter eller har opplevd noe vanskelig på privaten, er det ikke gitt hvordan man dealer med det.
Min erfaring er at ofte så trenger bare folk å snakke med noen de stoler på. Jeg er veldig opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra. Jeg tror at folk flest leverer et bedre produkt hvis de er glade og trygge. Det skal også være takhøyde for at ting kan bli bedre, men sånn Hells Kitchen stil er ikke sånn jeg velger å løse ting.
3. Hvis du ser 5 år fremover – hva tenker du er de tre største trendene som kommer til å påvirke din del av serveringsbransjen?
Jeg tror at det blir veldig mye fokus på det å servere mye grønnsaker. Vil kommer til å få flere restauranter som bare fokuserer på vegetar. Det er stor etterspørsel etter vegetar allerede nå, og det er tydelig at dette er noe folk er opptatt av.
Videre tror jeg at det kommer til å bli mange restauranter som satser på helhetlige konsepter innen bærekraft. Det betyr at de innlemmer bærekraft i alt fra resirkulerte møbler til matsvinn og kortreist mat. I dag kan jeg se små tendenser på forskjellige cafeer der de for eksempel gjenbruker gamle kaffekopper. Jeg tror det kommer til å ta av.
Til slutt tror jeg at det mer klassiske fine dining kjøkkenet er på vei tilbake igjen. Nå er det slik at alt skal være laid back og casual. Jeg tror at folk kommer til å savne hvite duker og at denne typen spisesteder kommer til å bli inn igjen.
4. Hvis du fikk være Hellstrøm for en dag – hvor ville du ryddet opp?
Jeg ville ryddet opp på sykehjem rundt forbi! Det er så mange eldre som har jobbet hardt i løpet av et langt liv. Da fortjener de å bli servert et godt måltid på sine eldre dager.
5. Hva er du mest stolt av i din karriere?
Jeg må nok trekke fram den gangen jeg fikk læreplass på Statholdergaarden. Det var når jeg var rundt 16-17 år og gikk på Restaurant- og matfag på videregående. På den tiden spilte jeg også mye fotball, og jeg gledet meg til å dra på treningsleir med fotballaget i Tyrkia. For oss var det litt sånn jul og nyttår på en gang. Men så fikk læreren min tips om at Statholdergaarden trengte lærlinger. Derfor droppet jeg Tyrika og brukte heller ti tusen kroner på hotell i Oslo, slik at jeg fikk sikret meg den plassen. Hadde det ikke vært for den læretiden og alle de jeg ble kjent med, tror jeg ikke jeg hadde kommet dit jeg er i dag.
6. Hva er den største tabben du har gjort på kjøkkenet?
Det var en gang jeg skulle steike kjøtt til et selskap med en sånn spesiell type svin med masse fett. Jeg hadde aldri stekt slikt kjøtt før, og da jeg begynte å steke det så begynte fettet å smelte. Jeg endte opp med å ikke ha nok kjøtt. Vi løste det med å servere kjøtt av en annen type, så gjestene var happy. Men det var veldig, veldig flaut. Det øyeblikket du innser at du ikke har nok – det er en følelse som sitter i kroppen lenge.
7. Hva betyr ordet bærekraft for deg?
Bærekraft for meg betyr at du tenker gjennom to-tre ledd før du bestiller et eller annet. Du må sørge for at du får brukt hele råvaren slik at det ikke går noe til spille. Ta for eksempel potet. Først kunne du stukket ut poteten i rund form og laget potet fondant, av avkappet kan du lage potetpuré, til slutt kunne du laget potetchips av skallet. Da har du jo tre ting av en potet.
.
8.Hvilket råd ønsker du noen hadde gitt deg på starten av din karriere?
Det er vel egentlig å bare tørre å ta plass. Vær ydmyk men frampå, tør spørre og vær interessert. Ha stor tru på deg sjøl og gå all in.
9. Hva er ditt beste kokkeknep?
Mitt favorittredskap på kjøkkenet er microplane. Dette er et lite rivjern på størrelse med en kniv som kan brukes til rive alt mulig. Skall på sitron, lime, hvitløk – alt!
