Vil du lære deg å la maten råtne med stil? Behersker du fermenteringens kunst kan du imponere gjestene med smakseksplosjoner og samtidig redusere matsvinn.
Fermentering er en gammel og godt kjent konserveringsmetode som har fått nytt oppsving med økt fokus på matsvinn og næringsstoffer. Ved å fermentere enkelte matvarer oppstår det bakteriekulturer som skal være godt for både fordøyelse og magehelse. I denne videoen vil vi gå gjennom enkel steg for fermentering så du selv kan gjøre dette hjemme på ditt eget storkjøkken.
HVA ER EGENTLIG FERMENTERING
Fermenteringsprosessen innebærer omdannelse av karbohydrater til alkohol eller organiske syrer ved hjelp av mikroorganismer – gjær, bakterier eller mugg – under anaerobe (oksygenfrie) forhold. Denne metoden blir brukt ikke bare for å bevare mat, men også for å forbedre smaken og næringsverdien.
Historien om fermentert mat er et godt vitnesbyrd om menneskelig oppfinnsomhet innen matkonservering og smakforbedring. Fra det gamle Kina til moderne kjøkken over hele verden, forblir fermentering en viktig metode som stadig er med på å utvikle globale mattradisjoner. De tidligste bevisene på fermentering dateres tilbake til rundt 7000-6600 f.Kr. i Kina, hvor rester av en fermentert drikke laget av ris, honning og frukt ble funnet. Tilsvarende har tidlige former for øl og vin blitt sporet tilbake til oldtidens Mesopotamia og Egypt.
Fermentering benyttes til langt mer en surkål og andre syltede grønnsaker. Her er noen eksempler fra Asia og Europa. Kina: Fermentering var sentralt i å lage basisvarer som soyasaus, miso og fermenterte svarte bønner.
Korea: Kimchi, en fermentert grønnsaksrett, har eksistert i over 2000 år, nå er den mer utbredt og populær enn noensinne.
Japan: Miso og sake er tradisjonelle fermenterte matvarer og drikkevarer med en lang historie, og er dypt forankret i japansk kultur.
I Europa har fermentering spilt en nøkkelrolle i utviklingen av oster, yoghurt og kefir. Sauerkraut, fermentert kål (må ikke forveksles med vår surkål), har vært en basisvare i Tyskland og Øst-Europa i århundrer.
Fermentering spiller også en viktig rolle i Vin- og ølproduksjon, som i Europa dateres tilbake til oldtidens Hellas og Roma.
Fermentert mat har også potensielle helsemessige fordeler, som forbedret fordøyelse, styrket immunforsvar og økt tilgjengelighet av næringsstoffer. Probiotika i fermentert mat kan bidra til en sunn tarmflora, noe som igjen er knyttet til flere ulike aspekter som er bra for helsen.
FIkk du lyst til å prøve fermentering? Se filmen en gang til og sett i gang. Lykke til!