Svenskene har sin fika, sør-europeerne tar en stor lunsj og går til siesta i etterkant. I Norge har pølse i brød på benser’n vært det nærmeste vi kommer en mattradisjon for å stoppe suget vi gjerne får utpå ettermiddagen, når lunsjen forlengst er fortært, og en velgjørende middag er timer av gårde.
Behovet for litt påfyll mot slutten av en lang arbeidsdag er en glimrende anledning til å kapre nye gjester. En variant av den tradisjonsrike serveringen “Afternoon tea” kan være en fin måte å stille denne ettermiddagshungeren. Konferansetilbudet kan også friskes opp med afternoon-tea i stedet for de velkjente vaflene og wienerbrødene. Ikke glem at dette kan være like aktuelt for kafe og restaurant som for en kantine.
Det var engelskmennene som konseptualiserte det lette og delikate ettermiddagsmåltidet en gang på midten a 1800-tallet. Afternoon Tea var til å begynne med en sosial happening for sosietetsdamene i det klassebevisste England, anført av grevinne Anna av Bedford.
Den tradisjonsrike retten besto opprinnelig av et utvalg sandwicher, scones med syltetøy og krem, og forseggjorte kaker. I nordisk hverdagsliv har dette gjerne blitt til kjeks, raske brødskiver eller den tidligere omtalte pølsa.
Men nå har den gamle, britiske tradisjonen fått sin renessanse. Anført av de klassiske serveringsstedenes tesalonger har Afternoon Tea livet opp serveringstilbudet over det ganske land. Vi tar nok munnen for full hvis vi hevder at Afternoon tea har utkonkurrert hot-dogen, men faktum er at populariteten har skutt i været, og at nordmenn får sin lille dose kontinentale matopplevelse rett i nabolaget. Og apropos nabolaget: Afternoon Tea er en perfekt mulighet til å promotere lokale matprodusenter og kortreist mat.
Og la nå ikke den strenge britiske kodeksen være altfor førende, bruk din egen fantasi og kreativitet til å gi måltidet et personlig preg og bære kjøkkenets signatur. Men la oss være tro mot én ting som salige hertuginne Anne etablerte: Rekkefølgen.
Klassisk toastloff duger selvsagt, men tenk også på om det er andre brødvarianter du kan bruke. Dette er også en kjærkommen mulighet til å presentere dine evner som baker. Sandwich-loff, grovbrød, rugbrød, rundstykker, wraps, lefser og focaccia er populære varianter du fint kan benytte.
Fersk mozarella, hummus, ulike grønne salater, scampi, byggryn, og fenalår utgjør alternative, spennende kombinasjonsmuligheter.
Dette tradisjonelle, engelske bakverket er enkelt å bake og lett å ‘pimpe’ både ved hjelp av frukt eller nøtter i bakingen, men også med delikate toppinger. Denne grunnoppskriften på scones kan du variere med en havre og nøttevariant eller en utgave med havre og frukt.
Salt karamellsaus er spesielt godt til dersom du ikke er tro mot tradisjonene og går for syltetøy eller lemon curd og clotted cream eller stivpisket krem om du vil gjøre det litt enklere.
Øverst på et tradisjonelt serveringsfatet til Afternoon Tea finner vi noe søtt. En liten samling søte munnfuller gir en perfekt avslutning på måltidet og stilner søtsuget gjestne dine gjerne rammes av på denne tiden av døgnet.
Gulrotkake er en klassiker, og kanskje er du allerede kjent for din versjon av denne.
Sitronterte kombinerer søt tertebunn med syrlig sitronkrem til en frisk og syrlig opplevelse, mens Bakelandslagets craqueles-au-chocolat burde tilfredsstille selv den mest ihuga slikkemunnen.
Og er det fremdeles søtsug igjen, så kanskje kokosfylte sjokolademarengs gjør susen. La nå ikke mangelen på fjonge serviser og kniplingsduker være til hinder for å utvide tilbudet ditt.
I dette kompendiet får du oppskrifter, tips og råd til å lage din egen versjon av det nymoderne ettermiddagsmåltidet.
Lykke til!